Søkeveiledning: Folkerettskilder

Oppdatert høst 2017

Hvordan finner du sentrale folkerettskilder, som er blant annet traktater, rettspraksis fra internasjonale domstoler og vedtak fra internasjonale organisasjoner?

En forutsetning for å være effektiv i gjenfinning av folkerettskildene er å vite litt om folkerettens rettskildelære. Hvilke kilder er sentrale? Se for eksempel denne videoen for en oversikt over de viktigste folkerettskildene.

Bruk veiledningen når du skal finne og bruke folkerettskilder (på engelsk). Denne bloggposten gir deg fremgangsmåter til å finne de viktigste gjeldende folkerettskildene.

Søkeveiledning: Norske rettskilder

Norske lover, forarbeider og rettspraksis er tre sentrale rettskilder i norsk rett. I denne veiledningen lærer du å finne dem på nettet.

Av Lars André Flaten, Juridisk bibliotek

Veiledingen tar utgangspunkt i behovene til deg som er student ved masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I første del presenterer vi Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata, de to sentrale juridiske databasene i Norge, og hvordan du som student får tilgang på begge.

I andre, tredje og fjerde del viser vi hvordan du finner henholdsvis lover, forarbeider og rettspraksis ved å søke i Lovdata Pro og Gyldendal Rettsdata.

Søk etter menneskerettighetskilder: Hvordan finne de viktigste menneskerettighetskildene?

Traktater, rettspraksis, vedtak, rapporter, litteratur og andre menneskerettighetskilder finnes i mange forskjellige databaser, og det kan være vanskelig å få oversikt over alle databaser og nettsider som kan være relevante å søke i. Her gis en oversikt over de viktigste databasene og nettsidene for søk etter både nasjonale og internasjonale menneskerettighetskilder.

Søk etter kilder til masteroppgaven!

Foto: Colourbox

Har du tenkt over hvordan du mest mulig effektivt skal finne kilder til din oppgave? Tenker du at du bare kan søke litt via Lovdata, Google, og kanskje bibliotekets søkesystem(som jo alle vet heter Oria)? Eller kanskje spørre noen som kan faget om de har noen tips til kilder?

Med litt planlegging gjør du gode søk, og du finner de relevante og sentrale kildene du trenger til oppgaven. Det er ingen fasit til hvordan dette gjøres, det kan variere fra oppgavetema til oppgavetema. Som regel vil du begynne å søke og finne noe, sjekke ut disse kildene og så finne flere kilder basert på søk med nye søkeord, søk på forfattere du har funnet og kilder det er henvist til i materialet du finner.

Søkeveiledning: EU/EØS-rettskilder

Når du skal orientere deg i EU/EØS-rettskildene er de viktigste databasene Eur-Lex, LovdataPRO og europalov.no. Du finner også nyttig informasjon på regjeringen sin side europapolitikk, og på nettsidene til EFTA og EU.

Vi vil her vise eksempler på hvordan du kan finne traktater innenfor EU/EØS, direktiver og forordninger, rettspraksis fra EU-domstolen, praksis fra EFTA-domstolen, samt nasjonal lovgivning relatert til EØS-retten.

International Court of Justice – rettsanvendere i 70 år

Hvordan håndheves folkeretten? Et sentralt instrument er ICJ, som er er FNs primære domstol og anses som den fremste rettsanvender av folkeretten. I anledning 70-årsjubileet for ICJs første sammentreden nå i april, vil vi i denne bloggposten gi en oversikt over ICJs folkerettslige grunnlag og virksomhet.

Søkeveiledning : Juridisk litteratur

Oria, Idunn, Gyldendal Rettsdata, LovdataPRO, Norart, Artikelsök, bibliotek.dk – Artikelsøg, Westlaw, Google Scholar… Har du fremdeles ikke blitt andpusten? Det finnes flere databaser du trenger å vite om når du skal søke etter juridisk litteratur, men de foran nevnte er de viktigste.

Denne bloggposten vil konsentrere seg om søking etter norsk juridisk litteratur. Fordi det er så mange steder å søke, og jurister ikke bruker standardisert terminologi, er det vanskelig å vite om du har funnet det viktigste. Men gjør du en ordentlig jobb er du på god vei.

Bruk av kilder i oppgaveskriving

Når må du henvise?

Spørsmål om henvisninger og litteraturliste er ofte vanskelige for jusstudenter. Reglene kan oppfattes som uoversiktlige og konsekvensene ved å trå feil kan være store. Jeg synes hensynene bak henvisningsnormene gir god veiledning for å avgjøre grensespørsmålene: Henvisningene skal vise hvilke kilder du har brukt i teksten og sette leseren i stand til å finne frem til materialet du bygger på. Alle kilder du bruker skal være i kildelisten og ingen kilder du ikke har brukt tas med der.

Følgende avsnitt tar opp og besvarer de vanligste spørsmålene biblioteket får om henvisninger.

Påskekos 2016

Illustrasjon/Colourbox

Påsken er nok en gang rett rundt hjørnet og YRs langtidsvarsel for Oslo melder om et formidabelt påskevær. Kanskje du skal pakke sekken for å stikke hjem eller til fjells. Kanskje du foretrekker en sofakrok eller en Oslo-nær solvegg. Eller kanskje du sitter og skriver på en masteroppgave eller en artikkel.

I denne bloggposten vil vi presentere et utvalg av bøker fra samlingen «fritt skjønn» og noen serier for deg som vil ta helt fri fra trykte bøker og krølle deg sammen i sofaen med streaming. I tillegg får du som ikke tar fri, noen tips om tilgang til faglige ressurser.

På flukt

Universitetet i Oslo tok i høst initiativet til en akademisk dugnad for flyktninger og asylsøkere. Bakgrunnen for dette er at våre fagmiljøer har kunnskap og kompetanse som kan skape økt forståelse for bakgrunnen for krisen, bistå offentlige myndigheter og hjelpe flyktninger med å skape seg nye liv i Norge.

Gjennom forelesnings- og debattserien «På flukt» går forskere ved Universitet i Oslo bak nyhetsbildet og inviterer til kunnskaps- og dialogmøter om den viktigste samfunnsutfordringen vi står overfor akkurat nå – flyktningsituasjonen.

Juridisk fakultet er ansvarlig for neste arrangement i På flukt-serien: Flyktningekrisen og kampen om Europas sjel. Foredraget holdes på Litteraturhuset tirsdag 16. februar av Frances Webber, som i over 30 år som advokat har spesialisert seg på immigrasjonsrett, flyktningrett og menneskerettigheter. Webber er forfatter av mange bøker om flykning- og immigrasjonsrett og er i dag nestleder ved The Institute of Race Relations i London. Ordstyrer er professor Cecilia Baillet.

Bakgrunnstoff

Høring – endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II)

Forslag til lov om ændring af udlændingeloven («Smykkeloven» Danmark)

Regeringens åtgärder med anledning av flyktningsituationen (Sverige)