Juridisk Bibliotek : Blogg

Young stylish female university student sitting at a desk using a laptop concentrating on her work, studio portrait isolated on white
Illustrasjonsfoto / Colourbox

Masteroppgaven blir til gjennom en prosess, og mange synes nok at det å begynne er noe av det vanskeligste. Hva skal jeg skrive om? Hvordan skal jeg finne en presis og klar problemstilling som ikke er for vid eller for snever? De fleste bestemmer seg for et tema, og bruker tid på å sirkle inn en mer avgrenset problemstilling.

Prøv å beskrive problemstillingen din så presist som mulig. En veldefinert problemstilling gjør det også lettere å søke etter og velge ut relevant materiale du kan bruke i oppgaven. Hjelp til å definere problemstilling kan du finne i en av bøkene om å skrive oppgave nedenfor. Les mer

Når du skal orientere deg i EU/EØS-rettskildene er de viktigste databasene Eur-Lex, LovdataPRO og europalov.no. Du finner også nyttig informasjon på regjeringen sin side europapolitikk, og på nettsidene til EFTA og EU.

Vi vil her vise eksempler på hvordan du kan finne traktater innenfor EU/EØS, direktiver og forordninger, rettspraksis fra EU-domstolen, praksis fra EFTA-domstolen, samt nasjonal lovgivning relatert til EØS-retten. Les mer

Hvordan håndheves folkeretten? Et sentralt instrument er ICJ, som er er FNs primære domstol og anses som den fremste rettsanvender av folkeretten. I anledning 70-årsjubileet for ICJs første sammentreden nå i april, vil vi i denne bloggposten gi en oversikt over ICJs folkerettslige grunnlag og virksomhet. Les mer

Oria, Idunn, Gyldendal Rettsdata, LovdataPRO, Norart, Artikelsök, bibliotek.dk – Artikelsøg, Westlaw, Google Scholar… Har du fremdeles ikke blitt andpusten? Det finnes flere databaser du trenger å vite om når du skal søke etter juridisk litteratur, men de foran nevnte er de viktigste.

Denne bloggposten vil konsentrere seg om søking etter norsk juridisk litteratur. Fordi det er så mange steder å søke, og jurister ikke bruker standardisert terminologi, er det vanskelig å vite om du har funnet det viktigste. Men gjør du en ordentlig jobb er du på god vei. Les mer

Når må du henvise?

Spørsmål om henvisninger og litteraturliste er ofte vanskelige for jusstudenter. Reglene kan oppfattes som uoversiktlige og konsekvensene ved å trå feil kan være store. Jeg synes hensynene bak henvisningsnormene gir god veiledning for å avgjøre grensespørsmålene: Henvisningene skal vise hvilke kilder du har brukt i teksten og sette leseren i stand til å finne frem til materialet du bygger på. Alle kilder du bruker skal være i kildelisten og ingen kilder du ikke har brukt tas med der.

Følgende avsnitt tar opp og besvarer de vanligste spørsmålene biblioteket får om henvisninger. Les mer

eggskalert

Illustrasjon/Colourbox

Påsken er nok en gang rett rundt hjørnet og YRs langtidsvarsel for Oslo melder om et formidabelt påskevær. Kanskje du skal pakke sekken for å stikke hjem eller til fjells. Kanskje du foretrekker en sofakrok eller en Oslo-nær solvegg. Eller kanskje du sitter og skriver på en masteroppgave eller en artikkel.

I denne bloggposten vil vi presentere et utvalg av bøker fra samlingen «fritt skjønn» og noen serier for deg som vil ta helt fri fra trykte bøker og krølle deg sammen i sofaen med streaming. I tillegg får du som ikke tar fri, noen tips om tilgang til faglige ressurser.

Les mer

Hvordan finner du de viktigste folkerettskildene, som er blant annet traktater, rettspraksis fra internasjonale domstoler, og vedtak fra internasjonale organisasjoner?

En forutsetning for å være effektiv i gjenfinning av folkerettskildene er å vite litt om folkerettens rettskildelære. Hvilke kilder er sentrale? Se for eksempel denne videoen for en oversikt over de viktigste folkerettskildene.

Bruk veiledningen når du skal finne og bruke folkerettskilder (på engelsk). Denne bloggposten gir deg fremgangsmåter til å finne de viktigste gjeldende folkerettskildene.

Les mer

Universitetet i Oslo tok i høst initiativet til en akademisk dugnad for flyktninger og asylsøkere. Bakgrunnen for dette er at våre fagmiljøer har kunnskap og kompetanse som kan skape økt forståelse for bakgrunnen for krisen, bistå offentlige myndigheter og hjelpe flyktninger med å skape seg nye liv i Norge.

Gjennom forelesnings- og debattserien «På flukt» går forskere ved Universitet i Oslo bak nyhetsbildet og inviterer til kunnskaps- og dialogmøter om den viktigste samfunnsutfordringen vi står overfor akkurat nå – flyktningsituasjonen.

Juridisk fakultet er ansvarlig for neste arrangement i På flukt-serien: Flyktningekrisen og kampen om Europas sjel. Foredraget holdes på Litteraturhuset tirsdag 16. februar av Frances Webber, som i over 30 år som advokat har spesialisert seg på immigrasjonsrett, flyktningrett og menneskerettigheter. Webber er forfatter av mange bøker om flykning- og immigrasjonsrett og er i dag nestleder ved The Institute of Race Relations i London. Ordstyrer er professor Cecilia Baillet.

Bakgrunnstoff

Høring – endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II)

Forslag til lov om ændring af udlændingeloven («Smykkeloven» Danmark)

Regeringens åtgärder med anledning av flyktningsituationen (Sverige)
Les mer

Arbeidsrett er et populært fag for studenter ved Det juridiske fakultet og andre studieretninger ved UiO, samt enkeltemnestudenter som allerede er ute i arbeidslivet. Det er mange kandidater og begrenset med trykt litteratur til utlån.

En stor andel av artiklene som er pensum for JUS1511 og JUS5511 finnes elektronisk tilgjengelig. Artiklene som er publisert i Arbeidsrett, har vi i abonnement via Idunn.no. For å få tilgang må du være pålogget UiOs nettverk, eller koble deg opp hjemmefra. Artiklene i Arbeidsrett og arbeidsliv ligger fritt tilgjengelig på Norsk Arbeidsrettslig Forening, NARF, sine hjemmesider.

Listen under gir deg en oversikt over hvilke pensumartikler som finnes elektronisk tilgjengelig. Les mer

Nå finnes alle stortingsdokumenter og nesten alle forarbeider på nett. Denne bloggposten gir deg søketips til hvordan du kan finne forarbeider (og stortingsdokumenter) via forskjellige nettsider og databaser.

Disse er de viktigste nettsidene for å finne forarbeider på nett:

Forarbeider til norske lover finner du blant annet på Stortingets sider (fra ca midten av 1990 til i dag) og via Stortingsforhandlinger 1814–2005. Disse tjenestene inneholder flere dokumenter fra regjeringen og Stortinget enn forarbeider, men inneholder for eksempel ikke alle NOUer (kun de som er vedlegg til Ot. prp/Prop.). For å få tilgang til NOUene kan du søke via Statsmaktene (fra NOUer først ble publisert i 1972 til ca 2011) eller regjeringen.no (1994 til i dag). Hvis du har tilgang til Lovdata og Rettsdata kan du synes det er enklere å finne forarbeider i disse basene, men de inneholder bare forarbeider for en begrenset tidsperiode. Fordelen med Lovdata og Rettsdata er også at mange rettskilder er samlet i databasene og dokumentene lenker til hverandre, slik at du enkelt vil finne andre relevante rettskilder når du jobber med en problemstilling. Les mer