Pensum i arbeidsrett – JUS5511/JUS1511

Arbeidsrett er et populært fag for studenter ved Det juridiske fakultet og andre studieretninger ved UiO, samt enkeltemnestudenter som allerede er ute i arbeidslivet. Det er mange kandidater og begrenset med trykt litteratur til utlån.

En stor andel av artiklene som er pensum for JUS1511 og JUS5511 finnes elektronisk tilgjengelig. Artiklene som er publisert i Arbeidsrett, har vi i abonnement via Idunn.no. For å få tilgang må du være pålogget UiOs nettverk, eller koble deg opp hjemmefra. Artiklene i Arbeidsrett og arbeidsliv ligger fritt tilgjengelig på Norsk Arbeidsrettslig Forening, NARF, sine hjemmesider.

Listen under gir deg en oversikt over hvilke pensumartikler som finnes elektronisk tilgjengelig.

Søkeveiledning: Norske forarbeider og stortingsdokumenter på nett

Nå finnes alle stortingsdokumenter og nesten alle forarbeider på nett. Denne bloggposten gir deg søketips til hvordan du kan finne forarbeider (og stortingsdokumenter) via forskjellige nettsider og databaser.

Disse er de viktigste nettsidene for å finne forarbeider på nett:

• stortinget.no
• Stortingsforhandlinger 1814–2005
• nb.no/statsmaktene
• Regjeringen.no
• Lovdata (krever abonnement)
• Rettsdata (krever abonnement)
• Lenkesamling til offentlige dokumenter på nett (av Øivind Frisvold)
• Oversikt over NOUer i fulltekst 1972-2009 (av Bård Tuseth)

Forarbeider til norske lover finner du blant annet på Stortingets sider (fra ca midten av 1990 til i dag) og via Stortingsforhandlinger 1814–2005. Disse tjenestene inneholder flere dokumenter fra regjeringen og Stortinget enn forarbeider, men inneholder for eksempel ikke alle NOUer (kun de som er vedlegg til Ot. prp/Prop.). For å få tilgang til NOUene kan du søke via Statsmaktene (fra NOUer først ble publisert i 1972 til ca 2011) eller regjeringen.no (1994 til i dag). Hvis du har tilgang til Lovdata og Rettsdata kan du synes det er enklere å finne forarbeider i disse basene, men de inneholder bare forarbeider for en begrenset tidsperiode. Fordelen med Lovdata og Rettsdata er også at mange rettskilder er samlet i databasene og dokumentene lenker til hverandre, slik at du enkelt vil finne andre relevante rettskilder når du jobber med en problemstilling.

«Haffner» – nøkkelen til å finne eldre forarbeider

Skrevet av Eli Hegna

En introduksjon til «Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m. 1814-1934 / Vilhelm Haffner. Oslo 1925-1936» – et klassisk referanseverktøy med et sett av registre som gir enhver tålmodig bruker av boka tilgang til alt som er mulig å oppspore av publiserte og upubliserte lovforarbeider i perioden 1814-1934.

«Stortingsforhandlingene 1814-2001 – registre over Stortingets saker og tilhørende publikasjoner» er nylig digitalisert og tilgjengelig fra nettstedet Stortingsforhandlinger 1814–2001.

I denne bloggposten introduseres en annen publikasjon som for perioden 1814-1934 overgår den digitaliserte versjonen av Stortingsforhandlingene hva gjelder omfang og enkle søkeinnganger, forutsatt at et offentlig utvalg har vært oppnevnt for å vurdere et saksfelt. Verket, som inneholder bibliografiske data om alle dokumenter som har utgått fra det enkelte utvalg finnes også i en skannet versjon fra Nasjonalbiblioteket. Bind 1 1814-1925 og Bind 2 1925-1934

Novembergrunnloven 200år!

Skrevet av Karen Danbolt
I november er det 200 år siden den reviderte grunnloven ble vedtatt. Norge gikk inn i union med Sverige med en egen grunnlov, et styrket Storting og fullt indre selvstyre.

Alle Grunnlovens paragrafer ble gjennomgått fra 26. oktober til 4. november 1814. Målet var å redde frihetsverket fra Eidsvoll, og resultatet ble en mer liberal forfatning enn noen annen i samtiden. Vi fikk en grunnlov som beholdt det meste av selvstendighetselementene fra Eidsvoll.

En del paragrafer ble enten endret, strøket eller lagt til.  De fleste ble stående slik de var fra 17.mai. For en oversikt se Attenfjorten fra Nasjonalbiblioteket.

EUR-Lex

Skrevet av Inger M. Hamre

Nye EUR-Lex ble lansert våren 2014. Den framstår som mer moderne, mer oversiktlig og mye mer brukervennlig enn den gamle. EUR-Lex er en EU-rettslig database og kan ses på som EUs svar på Lovdata. Basen finnes på alle de 24 offisielle EU-språkene. I bloggposten har vi tatt utgangspunkt i den danske språkversjonen. Dokumenter fra før de enkelte landene ble medlemmer av EU, vil ikke foreligge på vedkommende språk. Unntaket er rettsakter som var gjeldende ved innmeldingen – disse ble oversatt og publisert i spesialutgaver. I EUR-Lex finnes alle gjeldende EU-traktater, avtaler mellom EU og andre land, all gjeldende EU-lovgivning, alle dommer fra EU-domstolen, forberedende rettsakter, dokumenter fra EU-parlamentet og fra andre EU organer.

Open Access i rettsvitenskap og kriminologi

Vil du gjøre forskningen din mer synlig og tilgjengelig for alle? Det kan du gjøre ved å egenarkivere artikkelen din i Cristin, se nærmere om fremgangsmåte her. Slik bidrar du til å fremme Open Access ved UiO.
I denne bloggposten vil vi gi en kort innføring i hva Open Access er, hva som er gjeldende politikk på området ved Universitetet i Oslo, og dessuten gå nærmere inn på mulighetene for åpen publisering i rettsvitenskap og kriminologi.

Hva er Open Access?

Det engelskspråklige begrepet Open Access betyr kort fortalt at fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner på internett er fritt og åpent tilgjengelige. Dvs. at tilgangen til og bruken av artikkelen ikke er begrenset av at du tilhører en institusjon som abonnerer på tidsskriftet for sine forskere og studenter.
Forfatter eller opphavsmann (eller i noen tilfeller forlaget) beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir tillatelse til å lese, laste ned osv. uten å forlange vederlag.