Bruk av kilder i oppgaveskriving

Når må du henvise?

Spørsmål om henvisninger og litteraturliste er ofte vanskelige for jusstudenter. Reglene kan oppfattes som uoversiktlige og konsekvensene ved å trå feil kan være store. Jeg synes hensynene bak henvisningsnormene gir god veiledning for å avgjøre grensespørsmålene: Henvisningene skal vise hvilke kilder du har brukt i teksten og sette leseren i stand til å finne frem til materialet du bygger på. Alle kilder du bruker skal være i kildelisten og ingen kilder du ikke har brukt tas med der.

Følgende avsnitt tar opp og besvarer de vanligste spørsmålene biblioteket får om henvisninger.

«Haffner» – nøkkelen til å finne eldre forarbeider

Skrevet av Eli Hegna

En introduksjon til «Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m. 1814-1934 / Vilhelm Haffner. Oslo 1925-1936» – et klassisk referanseverktøy med et sett av registre som gir enhver tålmodig bruker av boka tilgang til alt som er mulig å oppspore av publiserte og upubliserte lovforarbeider i perioden 1814-1934.

«Stortingsforhandlingene 1814-2001 – registre over Stortingets saker og tilhørende publikasjoner» er nylig digitalisert og tilgjengelig fra nettstedet Stortingsforhandlinger 1814–2001.

I denne bloggposten introduseres en annen publikasjon som for perioden 1814-1934 overgår den digitaliserte versjonen av Stortingsforhandlingene hva gjelder omfang og enkle søkeinnganger, forutsatt at et offentlig utvalg har vært oppnevnt for å vurdere et saksfelt. Verket, som inneholder bibliografiske data om alle dokumenter som har utgått fra det enkelte utvalg finnes også i en skannet versjon fra Nasjonalbiblioteket. Bind 1 1814-1925 og Bind 2 1925-1934

Novembergrunnloven 200år!

Skrevet av Karen Danbolt
I november er det 200 år siden den reviderte grunnloven ble vedtatt. Norge gikk inn i union med Sverige med en egen grunnlov, et styrket Storting og fullt indre selvstyre.

Alle Grunnlovens paragrafer ble gjennomgått fra 26. oktober til 4. november 1814. Målet var å redde frihetsverket fra Eidsvoll, og resultatet ble en mer liberal forfatning enn noen annen i samtiden. Vi fikk en grunnlov som beholdt det meste av selvstendighetselementene fra Eidsvoll.

En del paragrafer ble enten endret, strøket eller lagt til.  De fleste ble stående slik de var fra 17.mai. For en oversikt se Attenfjorten fra Nasjonalbiblioteket.

EUR-Lex

Skrevet av Inger M. Hamre

Nye EUR-Lex ble lansert våren 2014. Den framstår som mer moderne, mer oversiktlig og mye mer brukervennlig enn den gamle. EUR-Lex er en EU-rettslig database og kan ses på som EUs svar på Lovdata. Basen finnes på alle de 24 offisielle EU-språkene. I bloggposten har vi tatt utgangspunkt i den danske språkversjonen. Dokumenter fra før de enkelte landene ble medlemmer av EU, vil ikke foreligge på vedkommende språk. Unntaket er rettsakter som var gjeldende ved innmeldingen – disse ble oversatt og publisert i spesialutgaver. I EUR-Lex finnes alle gjeldende EU-traktater, avtaler mellom EU og andre land, all gjeldende EU-lovgivning, alle dommer fra EU-domstolen, forberedende rettsakter, dokumenter fra EU-parlamentet og fra andre EU organer.