Søk etter menneskerettighetskilder: Hvordan finne de viktigste menneskerettighetskildene?

Traktater, rettspraksis, vedtak, rapporter, litteratur og andre menneskerettighetskilder finnes i mange forskjellige databaser, og det kan være vanskelig å få oversikt over alle databaser og nettsider som kan være relevante å søke i. Her gis en oversikt over de viktigste databasene og nettsidene for søk etter både nasjonale og internasjonale menneskerettighetskilder.

Søk etter kilder til masteroppgaven!

Foto: Colourbox

Har du tenkt over hvordan du mest mulig effektivt skal finne kilder til din oppgave? Tenker du at du bare kan søke litt via Lovdata, Google, og kanskje bibliotekets søkesystem(som jo alle vet heter Oria)? Eller kanskje spørre noen som kan faget om de har noen tips til kilder?

Med litt planlegging gjør du gode søk, og du finner de relevante og sentrale kildene du trenger til oppgaven. Det er ingen fasit til hvordan dette gjøres, det kan variere fra oppgavetema til oppgavetema. Som regel vil du begynne å søke og finne noe, sjekke ut disse kildene og så finne flere kilder basert på søk med nye søkeord, søk på forfattere du har funnet og kilder det er henvist til i materialet du finner.

Søkeveiledning: EU/EØS-rettskilder

Når du skal orientere deg i EU/EØS-rettskildene er de viktigste databasene Eur-Lex, LovdataPRO og europalov.no. Du finner også nyttig informasjon på regjeringen sin side europapolitikk, og på nettsidene til EFTA og EU.

Vi vil her vise eksempler på hvordan du kan finne traktater innenfor EU/EØS, direktiver og forordninger, rettspraksis fra EU-domstolen, praksis fra EFTA-domstolen, samt nasjonal lovgivning relatert til EØS-retten.

Søkeveiledning : Juridisk litteratur

Oria, Idunn, Gyldendal Rettsdata, LovdataPRO, Norart, Artikelsök, bibliotek.dk – Artikelsøg, Westlaw, Google Scholar… Har du fremdeles ikke blitt andpusten? Det finnes flere databaser du trenger å vite om når du skal søke etter juridisk litteratur, men de foran nevnte er de viktigste.

Denne bloggposten vil konsentrere seg om søking etter norsk juridisk litteratur. Fordi det er så mange steder å søke, og jurister ikke bruker standardisert terminologi, er det vanskelig å vite om du har funnet det viktigste. Men gjør du en ordentlig jobb er du på god vei.

Søkeveiledning: Folkerettskilder

Oppdatert høst 2017

Hvordan finner du sentrale folkerettskilder, som er blant annet traktater, rettspraksis fra internasjonale domstoler og vedtak fra internasjonale organisasjoner?

En forutsetning for å være effektiv i gjenfinning av folkerettskildene er å vite litt om folkerettens rettskildelære. Hvilke kilder er sentrale? Se for eksempel denne videoen for en oversikt over de viktigste folkerettskildene.

Bruk veiledningen når du skal finne og bruke folkerettskilder (på engelsk). Denne bloggposten gir deg fremgangsmåter til å finne de viktigste gjeldende folkerettskildene.

Søkeveiledning: Norske forarbeider og stortingsdokumenter på nett

Nå finnes alle stortingsdokumenter og nesten alle forarbeider på nett. Denne bloggposten gir deg søketips til hvordan du kan finne forarbeider (og stortingsdokumenter) via forskjellige nettsider og databaser.

Disse er de viktigste nettsidene for å finne forarbeider på nett:

• stortinget.no
• Stortingsforhandlinger 1814–2005
• nb.no/statsmaktene
• Regjeringen.no
• Lovdata (krever abonnement)
• Rettsdata (krever abonnement)
• Lenkesamling til offentlige dokumenter på nett (av Øivind Frisvold)
• Oversikt over NOUer i fulltekst 1972-2009 (av Bård Tuseth)

Forarbeider til norske lover finner du blant annet på Stortingets sider (fra ca midten av 1990 til i dag) og via Stortingsforhandlinger 1814–2005. Disse tjenestene inneholder flere dokumenter fra regjeringen og Stortinget enn forarbeider, men inneholder for eksempel ikke alle NOUer (kun de som er vedlegg til Ot. prp/Prop.). For å få tilgang til NOUene kan du søke via Statsmaktene (fra NOUer først ble publisert i 1972 til ca 2011) eller regjeringen.no (1994 til i dag). Hvis du har tilgang til Lovdata og Rettsdata kan du synes det er enklere å finne forarbeider i disse basene, men de inneholder bare forarbeider for en begrenset tidsperiode. Fordelen med Lovdata og Rettsdata er også at mange rettskilder er samlet i databasene og dokumentene lenker til hverandre, slik at du enkelt vil finne andre relevante rettskilder når du jobber med en problemstilling.