Skrevet av Eli Hegna
En introduksjon til «Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m. 1814-1934 / Vilhelm Haffner. Oslo 1925-1936» – et klassisk referanseverktøy med et sett av registre som gir enhver tålmodig bruker av boka tilgang til alt som er mulig å oppspore av publiserte og upubliserte lovforarbeider i perioden 1814-1934.
«Stortingsforhandlingene 1814-2001 – registre over Stortingets saker og tilhørende publikasjoner» er nylig digitalisert og tilgjengelig fra nettstedet Stortingsforhandlinger 1814–2001.
I denne bloggposten introduseres en annen publikasjon som for perioden 1814-1934 overgår den digitaliserte versjonen av Stortingsforhandlingene hva gjelder omfang og enkle søkeinnganger, forutsatt at et offentlig utvalg har vært oppnevnt for å vurdere et saksfelt. Verket, som inneholder bibliografiske data om alle dokumenter som har utgått fra det enkelte utvalg finnes også i en skannet versjon fra Nasjonalbiblioteket. Bind 1 1814-1925 og Bind 2 1925-1934
Hvorfor introdusere en trykt publikasjon som i utgangspunktet var ment å fungere som et tillegg til Stortingsforhandlingenes hovedregistre mellom 1814-1934?
Hva er det med denne trykte publikasjonen som gjør den så fortreffelig i seg selv og i «sambruk» med den digitale versjonen av Stortingsforhandlingene?
«Haffner» er et monumentalverk innenfor norske katalogutgivelser. Boka omhandler 1863 kommisjoner med alle tilhørende dokumenter av kategorien lovforarbeider, dvs. alle stortingsdokumenter (proposisjoner og innstillinger) og gjør dem lett gjenfinnbare via et alfabetisk emneregister. Jakten på eldre lovforarbeider ved oppslag i «Haffner» er enklere, går raskere og gir mer fullstendig dokumentasjon enn hva hovedregistrene til Stortingsforhandlingene kan gi. I tillegg finner vi henvisninger til omtale av utvalgene og deres arbeid i aviser, tidsskrifter og brosjyrer. Denne litteraturen kan ha stor betydning som forskningsmateriale.
Boka opplyser også om hvor i Stortingsforhandlingene dokumentene (komitéutredninger) er tatt inn som vedlegg, eller hvor de ellers kan oppspores. Det kan handle om vedlegg til dokumenter publisert utenfor Stortinget, eller informasjon om hvor dokumentene rent fysisk befinner seg, f. eks. lokalisert i norske bibliotek og arkiver. Tilgjengeligheten til dette stoffet har naturligvis endret seg positivt i de seinere årene fordi en god del av dette materialet nå er digitalisert.
«Haffner» kan gjerne beskrives som en bibliografi/fortegnelse over stortingsdokumenter med et vell av tilleggsinformasjon. En referanse du finner der kan du bruke som søkelement i et angitt søkefelt i Stortingsforhandlinger 1814–2001. Således slipper du å måtte lete etter en sak/et dokument hvor du ikke kjenner tidspunktet for når en sak har vært behandlet eller tittelen på det aktuelle dokument. Denne koblingen mellom bruk av «Haffner» sammen med Stortingsforhandlinger 1814–2001 er et eksempel på at ulike verk i henholdsvis trykt og digital form kan utfylle hverandre i en gjenfinningsprosess. Her ligger en stor gevinst! Tenk bare på det å skulle finne såkalt «grått materiale» – det upubliserte, manuskripter, det som bare foreligger som interne dokumenter, f.eks. i departementene og andre sjeldne særtrykk. «Haffner» har dokumentert alt dette!
Våren 2012 ble det arrangert et seminar på Juridisk fakultet: «Lovforarbeider – hva kan vi bruke dem til?» Et av innleggene på seminaret beskriver nærmere «Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m.», bl.a. dets tilblivelse, dets innhold og hvordan verket kan brukes. Vil du lese mer om «Haffner» finner du innlegget her: Mannen som elsket arkiver, av Eli Hegna
Når brukes «Haffner»?
- Når du leter etter lovforarbeider m.m. mellom 1814-1934
- Når tidspunktet er ukjent for når en sak (i.e. lovforarbeid eller
offentlig utredning) ble behandlet i Stortinget mellom 1814-1934 - Når det er uklart hvor mange ganger en sak (som har vært utredet
av en eller flere offentlige komitéer) har vært behandlet i Stortinget
mellom 1814-1934 - Når du jakter på «grått materiale» i forbindelse med utredninger fra offentlige komitéer mellom 1814-1934
Hvordan bruke «Haffner»?
- Slå opp i det alfabetiske emneregistret – merk deg at det kan ligge
mange understikkord under det enkelte emneordet - Nummereringen under emneordene viser til sidetall, f. eks. 159, 258,
ofte også etterfulgt av et årstall, f. eks. 128 (1839) - Følg disse sidehenvisningene og les med et våkent blikk det som er omtalt
under den enkelte komité –
Her finner du:
– oppnevnelse og sammensetning
– fortegnelse over komitéens utredninger
– saksgangen i Stortinget
– hvor utredningene befinner seg
– omtale av komitéens arbeid i pressen og i andre organer - Når du har funnet de aktuelle stortingsdokumentene, kan du
bruke denne informasjonen til gjenfinning av dokumentene
fra nettstedet Stortingsforhandlinger 1814–2001
Juridisk Bibliotek : Blogg 